Det forekommer meg at mange har en forestilling om at det står et slags mediehus – eller en organisert entitet av noe slag – bak Depesjer og Borgerjournalistene. Det stemmer (dessverre?) ikke. Vi er et kobbel mennesker, som sporadisk skriver kommentarartikler, og så er det meg, som daglig oppdaterer nyheter til bortimot klokken fire om natten, for så å begynne på ny før klokken er 08.00.
Det har vært et uhyre slitsomt, ubetalt halvår, og de siste ukenes forberedelser til Borgerjournalistene.org har virkelig krevd sitt – på toppen av det nyss beskrevne oppdateringsarbeidet.
Jeg tror nok først og fremst min frustrerte utblåsning utpå… onsdagsmorgenen? (jeg husker ikke engang lenger hvilken dag det er) kan tilskrives en total utmattelse og forundring. At vi, som non-profit-organisasjon (skjønt uorganisert entitet er mer dekkende) skulle ha bommet så totalt på de signaler vi har snappet opp blant de bloggende, forekom meg der og da fullkomment ubegripelig. Min første innskytelse var at alle som, gjentatte ganger, har etterlyst borgerjournalistiske initiativer, muligens ikke mente så mye med det. Noe jeg selvfølgelig burde ha akseptert.
Det er naturligvis ingen unnskyldning at man er så trett at man sjangler. Nettopp da burde man i alle fall vite at skriftlige utlegninger, med blatante anklager, sågar, neppe er det betimeligste man kan foreta seg.
Jeg ber alle som føler seg truffet av de fullstendig urimelige, riktignok ikke-navngitte, karakteristikkene, uforbeholdent om unnskyldning. Men opprettholder invitasjonen til å skrive på Borgerjournalistene.org, som jeg faktisk tror kan bli det alternativet miljøet har etterlyst i lang tid. Denne epistelen skulle være alt man behøver i så måte.
Men for nå: Tilgi en somnambulerende angrer
Det siste døgnets tildragelser har nok medført at jeg fristes til å skrinlegge både Depsejer.no og Borgerjournalistene.org. Men hva vet vel jeg; kanskje det virkelig er behov for et borgerjournalistisk initiativ likevel?
Under alle omstendigheter: UNNSKYLD.
2 Kommentarer
søndag, 17 september 2006 at 14:01
Å forsøkte å organisere borgerjournalistikk i en strukturert enhet er en motsats til det rebelske mote-preget som opphøyer tanken om borgerjournalistikk i første omgang. Ideen om en frittalende motstrøms ensom ulv, som går i strupen på makten, motsetter seg alt av kategorier og rammer og reiser den idealistiske fane på sublimt grunnlag klarer ikke å falle inn i rekkene av en organisert strukturert nettside som forsøker å være hva den aldri kan bli.
Når et rockeband kler seg i dressklær er det for å understreke den verdensorden de oponerer. Dersom borgerjournalistikken skal ha noe håp om å lykkes med en journalistisk-klesdrakt som depesjer og borgerjournalistene, må det være en selvironiske og avkledende bevegelse heller enn et forsøk på å, med rockeband metaforen: spille konserter i et åpent kontorlandskap i effektiviteten og produktivitetens tjeneste.
Jeg vet ikke om hva jeg forsøker å si kommer like klart frem som jeg skulle ønske, så i et forsøk på å konkludere: Det ér et behov for borgerjournalistikk, det er formen den presenteres i som enda ikke har funnet sin form. Jeg har link til depesjer på min blogg (tror jeg), men jeg leser den sjelden fordi jeg finner siden uoversiktelig og at den tenderer mot klassisk journalistikk.
Men du skal ha ‘mucho kudos’ for ditt forsøk. Ære være tanken, forsøket og idealet. Med de beste ønsker om fremtiden – Igor
søndag, 17 september 2006 at 23:02
Når vi velger å gå for en strukturert fremstilling av sakene på Borgerjournalistene.org, er det utelukkende for navigeringens skyld. Jeg tror ikke innholdet som sådan hemmes nevneverdig av det. Med hovedkategoriene Aktualitet, Kultur og Meninger burde vi ha dekket inn det meste folk kunne tenkes å ville skrive om. Kulturbegrepet alene er som kjent, i sin mye omtalte og utvidede form, svært omfattende.
Om det primært er borgerjournalistikkens oppgave å fly rakt i strupen på det bestående, skal jeg ikke ha sagt, men jeg tror det vil fremstå ganske patetisk om man forsøker seg på det uten vektig grunnlag og, ikke minst, uten egentlig å ha ”en sak”. Men desto morsommere vil det naturligvis være de gangene man virkelig får stilt ”makthaverne” til veggs. Bloggere forsøker seg på det hele tiden, uten at det gir øvrigheten videre grunn til å svette. Tross alt er få ting så uinteressant som repetitiv sutring fra forutinntatte meningsbærere med en agenda.
Med en strukturert oppstilling vil vi likevel prøve å operere på den etablerte pressens banehalvdel, med deres midler, men på egne premisser. Som borgerjournalist-initiativer flest, skjeler også vi til alle borgerjournalist-avisers mor; OhmyNews. For vi må vel være enig om at de for en stor del har bidratt til å definere selve borgerjournalistikk-begrepet.
Jeg tror kanskje rockeband-allegorien passer bra på de som primært har opprørske motiver. Det er i så fall motiver Borgerjournalistene.org hittil ikke er i besittelse av. På den annen side blir nettavisen just det bidragsyterne gjør den til. Ender vi opp med et hovedsakelig rebelsk ”kollegium”, er det rebelsk avisen blir, men foreløpig er det ikke så mye som peker i den retningen. Så har vi da også bare en håndfull registrerte bidragsytere ennå.
Ellers er jeg helt enig med deg i at det er behov for borgerjournalistikken. Liksom deg er jeg usikker på om den kommer til å blomstre, og om den får den ønskede effekt på mediebildet under ett. Tusen takk også for den mentale linken i bloggen din. Det er tanken som teller! En liten presisering fra min side bare:
I motsetning til Borgerjournalistene.org, er Depesjer ingen borgerjournalistisk satsning. Den har heller ikke som målsetting å presentere alternative vinklinger på dagens nyhetsbilde. Derimot var intensjonen med Depesjer å tilby et destillat – eller ekstrakt, om du vil – av det som er bra i den bestående pressen, som et tilbud der du slipper å sno deg gjennom kjendisstoff og fotballresultater før du finner saker av større betydning. Vi skreller bort alt det, og serverer nyheter som teller, som vi liker å uttrykke det.
Etter hvert har behovet for også å kjøre egenproduserte saker, ikke minst på kommentarsiden, presset seg mer og mer frem. Til slutt sitter vi antagelig tilbake med et produkt som ikke avhenger av tredjepart overhodet, skjønt det ennå er et stykke frem. Derfor er det kanskje heller ikke så underlig at vi tenderer mot klassisk journalistikk. Spesielt ikke ettersom de fleste involverte faktisk er journalister.
Tusen takk for lykkeønskninger og konstruktive innspill. Jeg håper du overveier å prøve deg på Borgerjournalistene.org, som mer enn en passiv og sporadisk leser. Vi kunne trenge flere reflekterte bidragsytere.